I fotball, håndball og ganske mange andre idretter er det knuffing. Det er en av måtene konkurransen blir utøvd. Man dytter litt og man blir dyttet. Dette i seg selv er ikke noe problem. Problem blir det når man ikke er i balanse og dytting eller knuffingen skjer. Da blir ofte en skade utfallet. Kragebeinsbrudd skjer ved at man får støtt direkte mot kragebeinet, støt fra siden mot skulder, eller at man faller på siden. Fall på siden er nok den vanligste formen for kragebeinsbrudd. Man kan fort bli dyttet over ende når man hopper inn i en duell eller knuffet til siden når man er midt i et løp.

Kragebeinet er et bein som er knyttet til brystbeinet og skulderbladet. Beinet er formet som en s og er røraktig. Det ligger like ved skulderen. Når man opplever kragebeinsbrudd er det lett å identifisere. Det gjør vondt ved kragebeinet og det gjør mer vondt hvis man rører på armen. Kragebeinet vil ofte også stå i en litt annen stilling på bruddstedet. En av utfordringene med kragebeinsbrudd er at selve bruddet, beinet som er ute av stillingen kan være skarpt å gjøre mer skade på andre ting i området. Det er derfor viktig å holde armen i ro både før og etter legen har sett på bruddet.

Man bør derfor alltid ha et fatle i nærheten av fotballbaner. Fatle bør være i førstehjelpsskrinet. Med en gang bruddet har skjedd bør spilleren få på seg fatle. Kragebeinsbrudd opereres svært sjeldent. Man må holde armen i ro til beinet har grodd. Hvis beinet er i en skikkelig feil stilling vil man operere. Etter at man har vært hos legen må man holde armen i ro i 2-4 uker. Det kan ta noe kortere tid for barn. Etter ca 6 uker må man tilbake til legen for etterkontroll.