De fleste idretter krever at man bruker kroppen. Det er en befriende følelse å bruke kroppen og det er samtidig sunt å røre på seg. Mange har drevet med sport i ungdommen og er kjent med begrepet jumpers knee. I mange idretter hopper man. Hopp belaster knær. I fotball hopper man for å ta i mot baller eller for å nikke baller. I basket hopper man kanskje enda mer da man ofte hopper når man skyter. I håndball hoppes det også ganske mye, spesielt inn mot målområde. I volleyball hoppes det mest. Det er også den sporten man ser jumpers knee mest av alt. Ca. 40% av volleyballspillere får jumpers knee i løpet av karrieren.
Det er litt usikkert hva som faktisk forårsaker jumpers knee. En teori er at man ved hopping belaster sener i knærne som igjen skaper små rift. Riftene får betennelse. Andre teorier er at istedenfor at senene får betennelse blir de klemt i kneskålen.
Det er forskjellige nivåer for jumpers knee. Noen får smerter rett etter ett hopp mens andre får smerter sakte men sikkert over tid. Det er også forskjell i om man ser at sener er helt avrevet eller at har rift på MRI.
Jumpers knee er ikke alltid like lett og diagnosere da MRI ikke nødvendigvis viser riftene. Selve symptomene kan man redusere ved ising av skadestedet eller ved tøying. Andre trenger hvile for å bli kvitt symptomene. Kommer symptomene tilbake må man kanskje vurdere kirurgi. Dette anbefales ikke med det første og man bør vente ihvertfall 6 mnd. Det er også utviklet egne treningsprogram for å hjelpe til med lindring av smerte forårsaket av jumpers knee. Akkurat innenfor denne plagen eller skaden anbefales andre metoder enn kirurgi. Dette fordi kirurgi ofte ikke løser problemet man kan til tider også gjøre kneet verre.