Ankelen er en av de mest utsatte kroppsdelene for en fotballspiller. Den er involvert i alt en fotballspiller gjør og den er også involvert i det meste vanlige folk også gjør, om det er gåing, løping eller hopping. Ankelskader skjer nokså ofte i fotball og det er en kombinasjon av at man lander feil og at man hopper med fotebladene pekende nedover. Når man lander blir fotebladene vridd innover fordi man ikke klarer å rette de ut tidsnok, som skaper et brudd i ankelen. Ankelbrudd er i så måte et resultat av en vridningsskade. Legespråket har satt navn på de forskjellige type bruddene man kan få in ankelen for å skille hvilke deler i ankelen som er skadet.

Man har derfor A, B og C brudd. Det er viktig at man forklarer leggen nøyaktig hva slags type vriding som skjedde da ankelen er mer robust mot vridning utover enn vridning innover. Oppdage skaden er nokså lett da kombinasjonen av sterke smerter og redusert funksjonalitet bør gi en god indikasjon på at man må til lege. Ankelen vil hovne opp, blodutskillelse kan forekomme, stivhet og man vil ha veldig vanskelig med å stå på foten. Lege vil ta røntgen og etter røntgen vil man med en gang se bruddet.

Ankelbrudd på tas hånd om tidlig og det beste er om man har is for nedkjøling ved seg på fotballbanen. Jo raskere man er med nedkjøling jo lettere blir jobben for legene senere, selv ved seriøse og kompliserte brudd. Må man operere er det vanlig at man nagler ankelen sammen eller legger inn støttejern for å holde ankelen i riktig 90 grader posisjon til ankelen kan gjenoppta sin funksjon. Etter operasjonen må spilleren bruke gips og starte med rolig trening deretter. Fysioterapi er en løsning for å hjelpe på veien tilbake til vanlige motoriske bevegelser.